Nå har du muligheten til å skaffe deg et nydelig saueskinnsteppe av fantastisk kvalitet!
Nå sitter jeg her med en nydelig flokk sauer som ønsker seg nye, og snille hjem! Det skal absolutt ikke stå på kvaliteten til denne gjengen - alle andre "billigsauer" kan bare gå i fjøset å legge seg - for her er kremen av fantastiske og unike sauer klare til å bli adoptert! Egentlig burde dere få klappe disse skjønningene for å forstå hva jeg mener. Livet i fjøset og på sommerbeite har vært et luksusliv - for de er SÅ nydelige i pelsen sin! Blanke, tykke i skinnet og langhåret - og ikke minst har de så unike og fine farger og mønstre at man blir helt satt ut! Selv har jeg adoptert (dvs kjøpt) 4 til meg selv - og har nå tilsammen 8 sauer liggende rundt i huset.
De trives overalt; på sengen, i sofaen, på slagbenken, i bikkjeburet, på stoler, de elsker å være med på tur vinterstid og syns det er helt ok å bli sittet på når man samles rundt bålet ute vinterstid. Jeg har også en sau hengende over en stige, over en stol, over en puff - jepp bruksmulighetene er mange! (Ektemann har foreslått å legge den foran peisen til "kos og hygge", men der går grensen for hva en sau skal måtte bli vitne til, så det vil jeg ikke foreslå..)
En fantastisk gave til deg selv eller noen du virkelig vil gi en super julegave til!
På grunn av fly og fraktpriser er årets sauer en smule dyrere enn i fjor - men forstatt en skampris ifht hva en slik kvalitetssau koster i interiørbutikkene - der har jeg sett at de koster mellom 1400-2400 kroner - og jeg har ikke sett de mønstrene og fargesjatteringene som DISSE sauene har.
Sau nr 1: Odd
Odd er en vakker sau helt utenom det vanlige. Med nydelig kumønster var han en fin alliert i fjøset. Når sauene ønsket å vite hva kuene pønsket på sendte de Odd inn i kugjengen som den perfekte spion. Odd kunne ofte rapportere tilbake om hva kuene snakket om; gress,gress og gress. Etterhvert syns Odd dette ble en smule ensformig og forsøkte seg tidvis som spion i hønsehuset også. Dette med noe mindre hell. men han skal ha for pågangsmotet! Odd har en vakker blanding av hvit og sjokoladebrun pels - og han er så blank fordi han elsket å bade. Dessuten fikk han vite hvor det beste gresset var når han spionerte i kubåsene, så næringsvett hadde han! (og kuene)
Odd skal flytte til Aina! Han gleder seg villt og satser på at tiden som kuspion er over - hurra!!
Dette er min personlige favorittsau! På bildet kommer den unike lyse karamellfargen ikke helt til sin rett. Doris karamell var en vakker sau - spesielt de brune gutta kastet lange fåreblikk etter Doris. De hvite sauene derimot ville helst ikke ha henne i nærheten. For ved siden av Doris Karamell ble de hvite sauene litt forlegne - hun passet rett og slett ikke helt inn blant de hvite. De ertet henne litt og breket om at noen måtte ha sølt karamellsaus på henne - men alle visste at dette selvsagt bare var fordi de var misunnelige på henne - hun var bare SÅ søt der hun gresset med de brune sauegutta. Fineste Doris Karamell var bestevenn med Odd, og lurt var det - for når han gikk på de beste beiteområdene for å få så blank pels, så fulgte hun trofast etter - noe som ga henne den vakreste sauepelsen i fjøset!
Doris Karamell skal nå flytte inn hos Lotte! Alle hjerter gleder seg, og jeg er litt misunnelig!
Flekken hadde en litt uheldig start på sin sauetilværelse; han var nok en litt prematur sau, for han var og ble den minste sauen i flokken. Men det hadde sine fordeler; "minst først!" sa alltid bonden når de skulle få mat eller settes ut på sommerbeite. Selvsagt ikke så heldig den dagen de skulle slaktes, men det levde Flekken lykkelig uvitende om i alle sine lykkelige sauedager. Litt mindre og litt tynnere enn sine andre sauevenner, men likefullt en kvalitetsau som de andre. Det gikk rykter i fjøset om at Odd var far til flekken, noe Odd standhaftig nektet for - da han heller ville være far til en ku og påsto bestemt at han ALDRI ville sette noe annet til verden enn en ku - og siden han ikke rakk opp ville han aldri få oppleve den drømmen. Flekken var ikke spesielt kufan, han var redd for å bli tråkket ned, så han var likeglad til at "kusauen" Odd nektet farskapstest. Fineste Flekken visste han var unik - og at makan til sauepels finner du neppe på noen gård sør for Alta.
Flekken flytter til Elizabeth - han håper hun ikke har kuer i huset!
Johanne er den nydeligste fine hvite sauen. Hun ville helst ikke være i fjøset, da hun var særdeles redd for den hvite, blanke manken sin. Når bonden ikke så det, snek hun seg inn i campingvognen hans og sov der istedenfor. Johanne hadde lite til overs for grilldressene til bonden, men fant fort ut at de var nydelige å sove på. Mulig det gjorde pelsen ekstra blank? Ikke godt å si, men Johanne var saueflokkens dronning på godt og vondt. Hun krevde å bli bært rundt av de andre sauene så hun slapp å tråkke i søla. Og siden sauer flest er veldig dumsnille, så gikk de med på dette hver gang hun sto i campingvogndøra og brekte etter å bli bært bort til beite. Hun bør behandles pent, hun vil IKKE ha søl på sin hvite pels, men vakker er hun - uansett hvor du plasserer henne!
Johanne skal flytte til Linn marie i et vakkert hus hun kommer til å elske! Aldri mer fjøs og campingvogn på dronningen - hun breker av glede!
Helge var den barske i fjøset. Alle sauene gjemte seg bak Helge når noe skummelt kunne skje. Som den dagen de var på beite og bjørnen lusket i skogen. Helge var så tøff at han spankulerte bort til bjørnen og ba han vennligst om å vurdere middagsutvalget et annet sted. At han samtidig lurte bjørnefar til å tro at hele gjengen hadde kugalskap som var meeeeeget smittsomt (som han brekte klart og tydelig), det visste selvsagt ikke flokken. De trodde han var så tøff at han faktisk kunne og truet med å grisebanke bjørnefar. De så jo aldri Helge lage komiske grimaser til bjørnen som faktisk trodde på Helges utsagn om kugalskap i flokken. Det kan ha hjulpet Helge at Johanne akkurat da ble bært rundt av fire andre sauer mens Odd spankulerte rundt i kufklokken og ropte møøøøø. Bjørnen stakk iallefall, og Helge ble kåret til årets sau i fjøset. Og når man itillegg har like vakker pels som en ekte bjørn - ja da ER man jo en helt, er man ikke?
Helge skal briske seg hos Gro Anita - han gleder seg til å passe på at ingen bjørner spiser henne og trener muskler mens han venter på sitt nye hjem!
Gudrun var den sauen som alle bare elsket. Hun viste modelig omsorg ovenfor alle i fjøset - og spesielt flekken som hun hadde satt til verden - om dog litt for tidlig.. Hun elsket å synge for sauene i fjøset når de skulle sove, og favoritten var jo selvsagt Bæ, bæ lille lam. Gudrun elsket å leke i snøen, og lot ofte andre sauer sitte på magen mens hun rutsjet nedover bakken. Ikke rart pelsen er så blank og hvit! Hvis en sau var lei seg, var Gudrun den første til å trøste. Da breket hun noen trøstende ord og ga den tiste en god saueklem. Om Gudrun blir en sauepels som kan gi varme og kos, så vil hun bli det lykkeligste sauen i huset ditt - hun elsker å gi klem og varme! Og siden hun er så glad i snøen, vil hun sikkert bli med på tur ut om vinteren også - ingen er så god å sitte på som Gudrun!
Gudrun var sist, men kanskje best?! Hun får flytte inn til Yvonne og hennes søte familie! Der kan hun nyte kos og klemmer - hun gleder seg villt!
Den tjukkeste av dem alle - uten tvil Ollebolle. Han var så glad i mat at han også spiste i søvne. De andre sauene ertet han og sa han bare kunne legge seg og rulle nedover bakken - han var rundt som en bolle. Men Ollebolle bare lo tilbake, de dustesauene visste jo ikke hvor kornlageret til bonden var, så ha-ha tilbake lissom! Han tuslet ofte innom dette kornlageret når de andre sauene var opptatt med å trykke likes på fjøsboka. Og den ultimate hevnen ble jo den dagen Ollebolle vant kåringen som "Sauen med den mest unike pelsfargen" på nettopp fjøsboka. Den som ler sist ler best, tenkte Ollebolle mens han humret hele veien til kornlageret.
Ollebolle gjør seg klar for å flytte til Helga! Perfekt siden hun ikke rakk det i forrige sauerunde! Ollebolle gleder seg - favoritten på fjøsboka gjør seg klar etter kveldsmaten!
Bruno hadde en bestekompis - og det var bikkja til bonden. De var så mye sammen at Bruno tilslutt glemte at han var sau, og trodde han var en hund. Ikke så sabla god på agility akkurat, men snuse rundt på gården for å lete etter katter var han sabla god på. Han lærte seg også etterhvert å tisse som en ekte hannhund ved å løfte det ene benet, og hadde ofte konkuranse med bondens bikkje om hvem som traff høyest på stolpen. Problemet til Bruno var at saueblæren som kjent er litt større en en hund sin, så det tok litt lenger tid å få tømt seg, noe som ofte resulterte i at han tippet helt over. Fordelen var at da vant han iallefall konkuransen om å treffe øverst - så noen var det godt for. Bruno har en vakker og særdeles langhåret sauemanke, og elsket å bli gredd - noe som tydelig kan sees på den flotte pelsen!
Bruno har fått nytt hjem og skal nå bo med Anita og hennes fine familie! Bruno er særdeles happy og venter i spennig på nye eventyr i Oslo!
Hver sau koster 1000 kr, flekken koster 900 da han er litt mindre enn resten av gjengen. De vedlikeholdes enkelt ved å riste og børste opp på pelsen en gang i blant. Ellers krever de ikke mer enn å komme til et godt hjem hvor noen vil være glad i dem!
Ta kontakt på; sjarmogkaos@yahoo.no - så skal jeg forsøke å svare fortløpende ila kvelden. Om de ikke blir solgt legges de ut på finn.no, noe de syns virker innmari skummelt - og her kan selv ikke Helge hjelpe de - så de håper alle på et snillt hjem via bloggen!
Ha en fin kveld - sauene og jeg venter i spenning!