Hvis
jeg hadde vært en leder på jakt etter den perfekte ansatte i en bedrift med mange utfordringer og dusinvis av problemer som skal løses i riktig rekkefølge til tross for massive ytre påkjenninger og et stressnivå på øverste hylle -ja så hadde jeg blindt ansatt en 3 barns-mamma uten å engang trenge å sjekke referansene hennes! Bortsett fra å sjekke at barna ikke er omplasserte eller innestengte i uteboden. Om familien tilsynelatende er velfungerende og møter opp til de fleste treninger, kamper, prosjekter, bursdager, skoledager og vennegrupper - så ville jeg som sagt ansatt henne på flekken.
Hvorfor? Svaret er enkelt..
Sannsynligheten for at denne mammaen har det enhver mellomstor bedrift trenger er åpenbar:
Gode logistikkevner;Hun sjonglerer fint 3 barn til ulike treninger til ulike tidspunkter 6 dager i uken i ulike treningshaller. Selvsagt er ingen av disse treningstidene koordinerte - det skal både hentes og leveres til totalt ulike tidspunkter og hun skal pakke utstyret til den enkelte-- alltid riktig sko og ball til rett gutt. Håndballgutta skal ha sportstape i bagen, fotballgutta leggbeskyttere, alle skal ha vannflasker, han i midten skal ikke ha banan - bare gulrøtter, han minste skal absolutt bare ha banan - selv om den ofte må skrapes ut av sekken etter trening - og eldste kun vil ha kiwi delt i to..
( og man må ikke glemme skje ellers får man da opplagt ikke spist sin kiwi lissom).
Om du tenkter at det var utfordring nok - så skal du også legge til at hun innimellom dette har fått alle tre gjennom dagens lekser, laget, servert og ryddet opp middag, dusjet ungene, svart på utallige usaklige spørsmål som feks hva snørr er laget av og hvorfor gutter ikke har pupper, håndtert en håndfull andre barn (også kallt venner av dine egne barn, ekstrabarn i ditt hode), ryddet litt, vasket tøy og forbredt morgendagen. Å forbrede morgedagen betyr at en skal ha turdag, en annen svømming og den tredje tentamen - og at man da passer på å ikke sende svømmetøyet med han som skal på turdag og grillpølser og spyd med han som skal ha tentamen.
Dette var forøvrig beskrivelsen av en rolig uke. Ofte kommer dugnader, foreldremøte, elevsamtaler, vennegrupper, bursdager, avslutninger, mammakvelder og andre trivielle tilleggsutfordringer hun løser på strak arm på toppen av det andre..
Løsningsorientert; Jeg sier ikke at de uten barn ikke har hverdagsutfordringer, men jeg er overbevist om at evnen til å tenke løsningsorientert ligger på et profesjonelt høyt nivå hos en 3 barns-mamma. Hun får nemlig
mengdetrening i det å måtte løse utallige små og større problemer uten den riktige tiden, ressursen eller bistanden hun i utgangspunktet burde hatt.
Hun kan for eksempel bli påminnet 5 minutter før foreldremøte at hun skulle huske å ha med kaffe som hun hadde lovet - og da finner ut at hun har gått tom for kaffe - og deretter råkjører ned til statoil og fyller opp en hel kaffekanne basert på kaffeavtalen mens hun smiler søtt til den ansatte.
Hun kan megle ut samtlige konflikter mellom 3 sønner på under ett minutt ved bruk av effektive motmidler (takk gud for internett og muligheten for å skru av/på forbindelsen).
Hun kan arrangere leteaksjoner etter klassens bamsemaskot som sønn nr 2 hadde ansvaret for, og som han klarte å glemme ute, men visste ikke hvor - og krisemaksimeringen var total og sønnen klar for å leve på rommet resten av sitt liv. Det var like før politiet ble involvert i letingen,-men når 12 personer leter - organisert etter klare instrukser fra en mamma som har tegnet kart over sønnens bevegelser - så finner man heldigvis slike maskotbamser inne i en putekasse. og sønnens fremtid som einstøing på gutterommet avverget.
Men så det er sagt - hun ville hatt en plan b som ville vært å rase ned til Toys'r us og kjøpt en kopi av bamsen uten å fortelle sannheten til læreren, om det var det som skulle til.
Hun vet for eksempel også hvordan man fjerner inntørket og inngnidd tyggis fra gutters øyebryn.(ikke spør hvordan eller hvorfor, men du kan godt spørre hvordan barnets far synes det var helt greit å sende poden på skolen en hel dag med tyggisbryn.., bare fordi han ga opp å fjerne det - jeg lurer fortsatt på hva de tenker om oss på lærerværelse...)
Hun kan ordne opp i kjærlighetsdrama, kvisedrama, glemt leksebokdrama og jeg nekter å spise fisk-drama. Sistnevnte er alstå han på 42 år som står for - men løsningen er like enkel som pølse i brød - man snikhandler fisk og sier ingenting før han setter seg til bords. Han kan jo ikke la være å spise det som serveres når barna har fått klar beskjed at
de alltid må smake på/spise det som kommer på bordet.
Multitaske; En 3 barnsmamma klarer utmerket å gjøre mange ting på en gang uten å egentlig anstrenge seg. Hun kan for eksempel fint steke kjøttkaker samtidig som hun har en heftig diskusjon med fjortisen på telefon om hvorfor han ikke får lett motorsykkel og førerkort for dette livsfarlige kjøretøyet bare fordi han ikke rakk bussen og må pines ute i 13 hele minutter og vente på neste buss, samtidig som hun hører mellomste i gloser OG har et øye på minstemann som gjør mattelekser på kjøkkenbordet.
Vandrende løgndetektor; Enhver mamma kan merke en løgn omtrent før den i det hele tatt er gitt/sagt. Hun vet ofte både hva som egentlig har skjedd og hvem som var involvert og hvorfor. Akkurat denne evnen er umulig å forklare - den bare er der. Og den lar sjelden en løgn passere - med mindre det er av den sjarmerende varianten fordi barnet er håpløst forelska og ville gi bort den fine tingen du hadde kjøpt til han og som passet perfekt på gutterommet. Men du lar løgnen om at bikkja tygde den istykker og resten gikk i søpla siden "mammaer alltid klager over at de aldri får hjelp til rydding". Men både du, sønnen og bikkja vet at ingen cocker spaniel spiser opp en råfin fotoramme med bilde av den håpefulle inni..
Derimot lar hun
aldri hvite løgner om sjokolader som forsvinner gå diskret forbi - selv om disse løgnene kommer fra en mann på 42 år som sverger at akkurat
den sjokoladen faktisk ble glemt igjen i butikken og aldri - aldri - engang ble med hjem og inn på kjøkkenet. Du vet det er jug fordi a)du la sjokoladen i skapet, og b) papiret ligger gjemt under sofaputa fordi du kom litt tidligere inn fra kveldsturen med bikkja enn planlagt, og c) fordi du bare vet det når noen juger.. (som sagt..)
Delegering; Få er så gode på å delegere som disse mammaene. De har en fantastisk evne til å delegere riktig oppgaver til riktig person - basert på kyndig erfaring over enhver sin kapasitet og evne. Hun kan fint skille mellom muntlige "her og nå" oppgaver -som passer best for de med minst samarbeidsvilje og arbeidsevne - og skrive ned de litt mer avanserte skriftlige arbeidslistene til de som klarer å utføre de litt større oppgavene.
Så her i huset henger ukesoppgavene til barna på kjøleskapet, mens ektemann får muntlige her og nå beskjeder..
Planlegging; For i det hele tatt å overleve med 3 barn blir man raskt rågod på planlegging. Alt fra de store eventene som selskaper, ferie, juleinnkjøp, fest og store begivenheter, og ned til mikronivå som å forberede morgendagens matpakker og hva man skal ha på seg. Alt gjennomtenkt ut i fra værmelding, dagsbehov og om man skal se kul ut, skal ha gym, turdag eller imponere med nyeste innkjøp av en gant genser som fjortisen
bare må ha på torsdager da han har valgfag, fordi en bestemt person også har det valgfaget.. ja du kan jo sikkert tenke deg det selv..
Ikke minst er hun rågod på å planlegge innkjøp - og de andre i huset er altfor bortskjemte med at det aldri mangler noe eller man går tom for noe. Så snakk om krisemaksimering fra fjortisen da det tilfeldigvis var tomt for ost og han på død og liv MÅTTE ha toast til kveldsmat. Man går da tilbake til punktet om
løsningsorienterte egenskaper og kokte nudler til kveldsmat - som var såpass tilfredstillende at man slipper unna mer sutring den kvelden om hvor talentløst det var å ikke SE at det var tomt for akkurat dette pålegget han bare måtte ha akkurat den kvelden..
Tydelige kommunikasjonsevner: Man kan umulig ha så mange gode kvaliteter om man ikke har en uslåelig god evne til å kommunisere. At man må være klar og tydelig er en sak. At det på ingen måte kan være mulig å feiltolke de beskjedene hun har gitt er også viktig. Så slipper man for eksempel å diskutere med andre som hadde
tolket det slik at den klesvasken kunne brettes og legges på plass imorgen siden det var noe innmari spennende på tv. Eller at bikkja faktisk ikke
kan vente med å gå tur til mellomste har spist 3 brødskiver, sjekket instagram, oppdatert musikklisten og spilt en fifa kamp på playstation - når hunden står med labbene i kors foran døra og stepper sidelengs.
TYDELIG kommunikasjon med bekreftelse på at beskjeden er oppfattet riktig(
såkallt closed loop) er eneste akseptable.
Også den non-verbale kommunikasjonen er viktig - kroppspråk og blikk kan si mer enn 1000 ord. Og med armene i kors og
det mammablikket (kan heller ikke forklares, kun oppleves) -så er det ingen mulighet for å feiltolke beskjeder hun gir.
Når en beskjed er gitt og motparten skal til å protestere/forhandle, , men møter
det mammablikket - så blir de stille, og det er usedvanlig effektivt opp mot 100% av gangene. Altså.. - du vet..-
det blikket bare en mamma kan gi.
Total oversikt; Ingen har så overlegen god oversikt som en 3 barnsmamma. Alt av eventer, møter, dugnader og bakelister kan hun utenat. Hun vet hvor absolutt alt befinner seg - i samtlige skuffer, skap, boder og loft. Enhver i huset henvender seg jo også utelukkende til henne når de skal ha noe de ikke finner. Det eneste mannen i huset blir spurt om (hvis de leter etter noe) - det er hvor mamma er - så de kan spørre mamma hvor det de leter etter er. Ofte har ikke mannen engang oversikt over hvor fruen er i huset, så han bare gjetter i vei inntil han treffer på riktig sted.
Ikke bare har hun oversikt over husets materielle utstyr, men hun har også ofte god oversikt over konkurerende husholdningers materielle saker - og kan ofte finne på å måtte skaffe seg noe som er
litt bedre eller finere enn konkurenten, men litt konkuranseinnstinkt er bare bra for bedriften!
Sist, men ikke minst; Evnen til
effektivisering. 3 barns-mammaer blir raskt ganske effektive, og tar gjerne noen snarveier hvis det må til. Man kan jo ikke stå ved grøtkjelen i 4 timer lille julaften når hele storfamilien kommer på nissegrøt.. Hun setter ektemann til å stå ved mikrobølgeovnen og deretter varmer man effektivt opp 20 pakker fjordlandgrøt som man heller oppi en stor kjele en halv time før gjestene kommer. Og man tar selvsagt imot skryt og lover å sende oppskriften på den gode hjemmelagde grøten til tante..
Man feier også boktavelig tatt ting under teppe og skvetter rundt med litt grønnsåpe så gjestene tror du har skrubba gulvene før besøket, mens du egentlig satt på facebook litt for lenge og fikk litt for dårlig tid..
Hun lærer seg også fort at kjøpekake er vel så bra som hjemmelaget til skoleavslutning - det er bare å legge over på eget brett og hive på noen non-stop for å få den hjemmelagde visjonen. Og at tørrshampoo og støvtørking/bruk av våtservietter av ungen 10 minutter før kulturkvelden starter er vel så bra som en heldusj med 3 ulike såper.
Og bare så det er sagt; dette var en beskrivelse av
fritiden hennes - du vet - de få timene hun har til rådighet mellom sin pliktoppfyllende innsats på jobb og de få timene hun får til å sove på. Ikke sjelden blir hun også på natten vekket for å løse et problem eller for å flytte på en hundelabb som på mystisk vis har forflyttet seg fra hundekurv til dobbeltseng.
Er det egentlig noe å dvele ved? Mens jeg skrev dette innlegget har jeg også fått i seng 8 åringen, ryddet kjøkkenet og sett nyhetene, mens ektemannen har tapt en "viktig" kamp på et spill på ipaden. Er det egentlig
virkelig noe å dvele ved?
Jeg er åpen for forslag. Og er 3 barnsmamma. Just saying...
